Author: Noticias

Norge / 11. mars 2018 / forfatteren: Trym Riksen / Informasjonskilde: riksen.blogg.no

Norske nyliberalister foreslår å fjerne gratis utdanning i Norge. Utdanning som koster, er mer rettferdig mener de.

«Gratis høyere utdannelse er urettferdig og kan bidra til å forsterke økonomiske forskjeller», skriver den norske nyliberalistiske tankesmien Civita i DN og på sin hjemmeside. Galskap, ikke sant? Men likefullt en form for retorikk som er ment å gradvis venne deg til politiske skift.

Jeg lovet i forrige kommentar «En oppsummering» at det ville bli den siste artikkelen i serien på ti kommentarer om nyliberalismen som den moderne tids viktigste begrep. Når jeg likevel bryter løftet ved første anledning, er det fordi det ville være rart å ikke kommentere et offentlig forslag over flere sider i DN som så åpenbart strider mot sunn fornuft i Norge. Civitas forslag egner seg godt for å illustrere nyliberalismen i det moderne Norge.

«Vi foreslår ting som folk synes er på kanten av galskap. Men før du vet ordet av det, har det blitt banebrytende politikk», har lederen av Adam Smith Institute uttalt tidligere. Adam Smith Institute er en britisk tenketank, en av verdens mest innflytelsesrike og knyttet opp mot Civita gjennom Atlas Network. Og akkurat slik må man tolke utspillet fra Civita. For på samme måten som en frosk hopper ut når den slippes rett oppi den kokende gryta, vil frosken kokes levende hvis oppvarmingen skjer langsomt.

Nordmenn flest har ingen problemer med å ta stilling til om høyere utdanning bør være gratis eller koste; detter er ikke rakettforskning, men sunt bondevett. Og selv om universitetene og høyskolene i Norge ikke har skolepenger, er det ikke gratis å studere. Folk flytter gjerne hjemmefra og inn til byen, og da påtar man seg gjeld for å bo og spise. I liberale europeiske land som Sveits og Luxembourg – ofte anført som forbilder av både liberalister og nyliberalister – er det heller ingen skolepenger. Samtidig diskuterer amerikanerne for tiden hvor uheldig det er at studentgjelden har tredoblet seg bare siden 2006. Og i årtusener har folk skjønt at gjeld har uheldige bivirkninger (jf. den gammeltestamentlige tradisjonen med jubelår). Da kan man spørre seg: Hvorfor foreslår nyliberalistene å avvikle det gamle prinsippet om gratis utdanning?

Jeg tror det er enklere å forstå Civita hvis man ser på tankesmien som en form for religiøs bevegelse. Her trår jeg opp gamle stier; for jeg er langt fra den første som sammenlikner økonomer med religiøse, jf. professor Robert H. Nelsons bok «Economics As Religion». Og hvis man ser Civita-forslaget gjennom en historikers eller en teologs briller, blir det enklere å innse at man ikke må se på argumentene – som nyliberalistene finner på for å få terrenget til å passe med kartet – men heller gå til kjernen av dogmer i religionen. Da innser vi at Civita primært er som en brukselger av gamle idéer for å få til politisk endring.

Det bærende prinsippet i nyliberalismen er prissignalet som bærer av informasjon for optimale tilpasninger i samfunnet. Gamle nyliberalister som Friedrich von Hayek er kanskje mest kjent i dag for å ha sammenliknet markedet med en gigantisk kjempecomputer med evner som langt overgår alle menneskers til å lede samfunnet ut av suboptimale og inn i optimale løsninger. Hayeks tanker om supercomputeren markedet må ha hørt ut som galskap en gang i tiden, men i dag er stort sett alle enige i at markedet er best for å styre samfunnet i riktig retning.

Problemet med gratis utdanning – fra et dogmatisk, religiøst ståsted – er at det ikke er noen pris. Og uten pris får man ikke et marked, og uten et marked får man ikke optimale tilpasninger – og da blir det sosialisme og urettferdighet. Ingen kan bevise at det er slik; økonomer og nyliberalister holder seg naturligvis unna teorier som kan falsifiseres. Og for å få gjennomslag for teorier som ikke kan falsifiseres, har økonomene for lengst kuppet Nobel-navnet og opprettet en egen økonomipris for å stjele den prestisjen som følger med de opprinnelige nobelprisene.

Civitas utspill må derfor ses på som et forsøk på å endre en del av samfunnet som ennå ikke er fullstendig underlagt prissystemet. Så kan man lure på hva som blir det neste. Kanskje det vil bli avgift for å bruke skog og mark? Meg bekjent er folk med god økonomi overrepresentert blant flittige brukere av Marka bl.a. i Oslo. Og hvis vi tenker litt ekstra dypt, slår det deg ikke at lufta fortsatt er gratis?

Mange sliter med å forstå nyliberalismen, hva den går ut på og hvordan den påvirker oss i hverdagen. Civitas forslag om å avskaffe prinsippet om gratis utdanning i Norge fungerer fint som en døråpner for dem som ønsker å forstå et viktig begrep som nyliberalismen litt bedre.

Kilden til informasjon:

http://riksen.blogg.no/1520201919_nyliberalisme_og_utdanning.html